Islands president, president i Islands Høyesterett, øvrige gjester
Gode kollegaer og venner i Islands Høyesterett

På vegne av alle i Norges Høyesterett er det en glede for meg å kunne gratulere våre venner i Islands Høyesterett med 100-årsjubileet. Jeg hilser og gratulerer også fra de fem øvrige høyesterettene i Norden. Som kjent er det to øverste domstoler i Sverige og Finland og dermed syv nordiske høyesteretter til sammen.

Dryg er vegen
til dårleg ven
bur han så midt i bygda,
men til ein god ven
er vegen grei
bur han enn langt av lei.

Dette visdomsdiktet fra oldnordiske Håvamål ble nedskrevet i Island på 1200-tallet. Det beskriver godt hvordan det er for oss nordmenn å komme til Island. Ikke bare kommer vi til venner – vi kommer til et folk vi har felles røtter med – både gjennom slektsbånd og rettstradisjon.

Da Island ble befolket på 800-tallet, var en stor del av bosetterne norske. Nordmennene brakte med seg norske lover og norsk rettstradisjon. Blant annet ble nordmannen Ulvljot valgt til den aller første lovsigemannen. Han hadde på forhånd blitt sendt til Norge for å utarbeide en felles lov for hele Island – Ulvljots lov – som ble vedtatt i 930 og var bearbeidet etter den norske Gulatingsloven. Og da fristaten Island på 1200-tallet ble underlagt den norske kongen, fikk Magnus Lagabøte innført en ny lovbok på Island, Jónsbók.

Også i dag er det sterke rettslige bånd mellom Islands Høyesterett og Norges Høyesterett utover den fellesnordiske rettstradisjonen. Sammen med Danmark, er Island og Norge blant få land i Europa som bare har en øverste domstol, som ikke er inndelt etter noen form for spesialisering, og som har muntlig prosessordning som hovedregel. Island og Norge er dessuten ikke medlemmer av EU som de tre øvrige nordiske land, men er to av tre land tilknyttet EFTA-domstolen, som for tiden har islandsk president. Vi er som rettslige søsken – et fellesskap vi norske dommere setter stor pris på.

I tillegg kommer det sterke nordiske fellesskapet. Samarbeidet mellom alle de syv nordiske høyesteretter har vokst seg stadig sterkere de senere årtier. Det skjer både i faste møter mellom rettspresidenter, dommere, kansellisjefer og bibliotekarer, og mer sporadisk og uformelt. Samarbeidet er både meget nyttig og veldig hyggelig. Temaene spenner fra store prinsipielle rettslige spørsmål til hverdagslige administrative. Den nordiske dimensjonen har en særskilt verdi, som dels skyldes at vi har mye til felles, dels at forholdene i de nordiske land ikke er identiske. Vi lærer av hverandre – og føler noen ganger lettelse over at situasjonen er en annen i eget land.

Vi har hatt mange gode nordiske møter her i Island, hvor vi også har hatt stor glede av Islands Høyesterett gjestfrihet og av muligheten til å se mye av Islands flotte og fascinerende landskap og natur.

Representanter for Islands Høyesterett stiller alltid godt forberedt på nordiske møter og fremfører sine synspunkter og orienteringer på en lavmælt og fin måte. I de senere år har det særlig vært spennende å få høre om den store domstolsreformen, hvor Islands Højesteret ikke lenger er en anneninstansdomstol, men en ren Høyesterett med ambisjoner om å bli en prejudikatdomstol. Domstolens arbeid med dette for øye har skjedd målrettet og systematisk, og også med innslag av nordisk samarbeid.

På vegne av alle de nordiske lands høyesteretter ønsker jeg Islands Høyesterett alt godt i tiden fremover. Med den stolte tradisjon dere er bærere av, har dere alle forutsetninger for å forbli en grunnpilar i den islandske rettsstaten.